Sleepwalking

Klokka mi tikker ulovlig høyt, jeg har drukket min 4. kopp kaffe for dagen og vil legge meg. Jeg er så trøtt om dagen at jeg holder på å stupe. Om kvelden ser hjemmet  sånn noenlunde ut og jeg setter meg i sofaen med laptopen på fanget. Utsetter. Utsetter. Gjesper. Tar enda en kopp kaffe.  Utsetter litt til. Tenker på alt jeg må få gjort, helt til jeg ikke tenker klart. Dette må da være en form for selvskading. Å gi seg selv søvnmangel. Enda jeg vet det så godt, sier det gang på gang. " I kveld er kvelden, jeg skal legge meg tidlig." Likevel; her sitter jeg igjen. Alt jeg burde ha gjort, alt jeg vil få gjort og det jeg ønsker å gjøre. Øynene og samvittigheten sliter. 
I morgen vil du våkne, alt for tidlig. Med røde øyne og anger helt opp til hårfestet fordi du ikke la deg tidlig nok. Et ansikt som i en alder av 21 år allerede ser utslitt ut. 

Jeg elsker å sove, men gruer meg til å legge meg.