long time no see

Så var håpløsheten tilbake

Det er så mye jeg må få gjort. Jeg er lat. 

Jeg kan ikke fordra at jeg begynner å rote det til med maten. Det er vel kanskje derfor jeg sitter her. Dårlig samvittighet for matinntak. Vil bare sove det bort. Men det må ryddes rundt her, må vaskes opp, må tørkes støv og henge opp klær. Jeg må også lese litt. Eller, mye faktisk. 

Hvordan klarer folk å strekke til overalt? 

Jeg dras mot gamle, idiotiske vaner. Må snu dette. NÅ.

Jeg ser engler

Jeg kjenner pulsen min klart og tydelig. Det knyter seg i magen og jeg må trekke pusten dypt. Det er dette som er misunnelse, dette er spenningen som utarter seg til et ønske så sterkt at musklene knyter seg og du får vondt i magen.

Ikke med det brennende hatet mot deg selv som du hadde. Du har gjort deg til en positiv en, du. Ser bare inspirasjon, vil bruke denne energien de vakre kroppene gir deg til å bli bedre. Tankegangen er snudd opp-ned. Det er nesten så jeg ikke tror det. 

Dette, min venn, er motivasjon på boks.

Sleepwalking

Klokka mi tikker ulovlig høyt, jeg har drukket min 4. kopp kaffe for dagen og vil legge meg. Jeg er så trøtt om dagen at jeg holder på å stupe. Om kvelden ser hjemmet  sånn noenlunde ut og jeg setter meg i sofaen med laptopen på fanget. Utsetter. Utsetter. Gjesper. Tar enda en kopp kaffe.  Utsetter litt til. Tenker på alt jeg må få gjort, helt til jeg ikke tenker klart. Dette må da være en form for selvskading. Å gi seg selv søvnmangel. Enda jeg vet det så godt, sier det gang på gang. " I kveld er kvelden, jeg skal legge meg tidlig." Likevel; her sitter jeg igjen. Alt jeg burde ha gjort, alt jeg vil få gjort og det jeg ønsker å gjøre. Øynene og samvittigheten sliter. 
I morgen vil du våkne, alt for tidlig. Med røde øyne og anger helt opp til hårfestet fordi du ikke la deg tidlig nok. Et ansikt som i en alder av 21 år allerede ser utslitt ut. 

Jeg elsker å sove, men gruer meg til å legge meg.